Kallorier i kø - fordi jeg fortjener dem :-)

ETTER DEN SØTE KLØE - KOMMER DEN SURE SVIE!

Det finnes så mange store og små fristelser som gjør livet så uendelig mer verd å leve. Dette er en sånn en eller egentlig to. Jeg må imidlertid påpeke at jeg delte med Eirik og Sunniva. Det gjør det hele litt lettere å innrømme. Kalorier i kø - ryggrad som en kokt spagetti - sinnsykt godt...men her må det trenes jaja - tur må det bli i allefall. Ikke noe tvil om det!!!

/http://www.brodogkorn.no/oppskrifter/bergenske-skillingsboller/

Jeg har ikke sett så store boller i hele mitt liv. Så det er ikke snakk om litt kalorier. Jeg kan ikke annet enn å rette en STOR takk til bakeriet Lie-Nielsen

http://www.bergensentrum.no/butikker/796_lie-nielsen-konditori-strandgaten

for at jeg har gått for livet 2 runder i Langeskogen og Turstien opp i et vanvittig tempo. Ikke nok med det - jeg har også gjort en desperat forsøk på jogging/løping rundt Kristianborgvannet. 

Jeg tror ikke jeg kommer til å være kvitt alle kalloriene denne uken . Men for all del - det er alltid fantastisk å komme seg ut. Vær og klær og alt det der....og sist men ikke minst, som Eirik sier; Det er så godt at det er gøy å bli feit :-)

LYKKE TIL MED HANDEL, BAKING, TUR OG JOGGING!!

FARSDAGSTUR

FARSDAG OG TUR

I dag er det farsdag men her i huset er det også søndag og en ny turdag. Og tenk at i dag av alle dager fikk jeg velge om jeg ville gå på Ulriken eller Løvstakken. Jeg valgte Løvstakken. Det er den lengste turen men også den fineste.
På vår vei oppover fjellsiden møtte vi disse to kjekke ungdommene - på sykkel på vei ned fra toppen. Og jeg som sliter med å holde meg på beina. Har ingeting å tilføye annet enn - dødsimponert!!!!

Vi vandret med freidig mot toppen på 477 moh og kjente at dette ble både vindfult og kaldt. Godt Eirik fikk ny fleecejakke til farsdag. I Bergen regner det som kjent en del, så gjørmete var det også. Kan ikke annet enn å innrømme at jeg er veldig stolt over å ha kommet meg uskadd både opp og ned. Som Eirik sier; Pass på lårhalsene Frue :-)

Belønningen for godt utført tur i dag sørget Eirik for da vi kom hjem. Torsk med egge - og løksmør. Jeg er veldig fornøyd med å ha en mann som er så mye flinkere enn meg til å lage mat!

Denne oppskriften ser  heller ikke så dum ut. Lykke til. Og sist men ikke minst - jeg håper du har hatt en like flott tur som jeg i dag!!

http://www.matprat.no/oppskrifter/tradisjon/kokt-torsk/

Om Frank Lervåg og litt til

MOVEMBER

Jeg kjenner en utrolig kul type - Han heter Frank Lervåg. Frank har hatt kreft - har lagt i koma - og kommet tilbake til livet. Han er også en en av dem som gir et ansikt til Movember.no Kampanjen har fokus på prostatakreft hos hos menn og han er med på å samle inn penger til forskning på kreft.  Han er et av mine store forbilder. Hans pågangsmot og treningsiver inspirer meg enormt. Takk Frank for at du lar meg dele.

I fjor samlet Frank inn 25.000 + da lovet han å farge barten rosa. Ikke særlig stilig men veldig tøft spør du meg :-)

Frank sier:
Trening er viktig. Min restitusjon. Like etter cellegiften brukte jeg 1.5 time opp Lydaren. Traff en kar på topprn som hadde løpt opp Skålevik på 26 minutter. Det ble mitt mål. Min rekord nå er 27.05. Fem sekunder fra 26 - tallet. 

Her er Frank akkurat ferdig med 7- fjellsturen. Dette står det respekt av!!!

Jeg kjenner at dette vil jeg også oppleve. Sinnsykt bra, Frank!

Årets NO.MOVEMBER.COM er godt i gang - det er Frank også - med innsamlig av penger. Hvis han når årets mål - 50.000 kr. skal ham tatovere på seg en bart som hans barnebarn Mia har tegnet. Hvor kult er ikke det????  (Tatoveringen kommer nok på plass men forhåpentligvis ikke under nesen. Har du lyst å bidra, klikk deg inn på linken over, klikk på Engasjer deg og skriv inn Frank Lervåg.

Jeg ønsker Frank lykke til både med målene sine og videre trening. Og Frank - fortsett å motivere - det betyr så uendelig mye for mange :-)

Belønning er viktig!!!

BELØNNING  ER VIKTIG  

Når sofamilen nesten er uovestigelig må jeg friste meg selv med belønninger for god innsats. Dette er en sånn dag. Jeg tror det er merker i parketten etter at jeg slet meg selv etter nakkeskinnet ut døren. Og forunderlig nok - jeg likte uteluften bedre enn inneluften.     

Jeg har gått som et urverk i dag - vel vitende om hva som ventet meg i enden av slitet. Og det var et slit - bratt og tungt. Jeg tror nok jeg hørtes ut som en blåval på land. Godt jeg var alene. Men jeg kom meg opp, stolt som en høne. Veien hjem var lett i forhold til veien bort til Langeskogen.

Jeg gleder meg som et barn for hvert skritt jeg har tatt, det har ført meg nærmere det jeg skal gi meg selv i belønning. Nå går jeg og nyter belønningen. 

GOD HELG - FORDI VI FORTJENER DET!!

HØSTTUR I REGNVÆR

UT PÅ TUR I ALL SLAGS VÆR.

Jeg har et motto som jeg prøver å leve etter. Jeg prøver å lære meg noe nytt hver dag. Nyttig eller unyttig er ikke så viktig. Jeg har lært mye så langt i livet - mye glemt men det som er viktig for meg tar jeg med meg....tror jeg. En av de viktige tingene jeg har lært og som har vært i hodet mitt siden jeg hørte det er; Sofamilen er den lengste milen som finnes. Vil tro mange har kjent på det mer enn en gang. Det har i allefall jeg. Ikke noe problem å ta på meg tur-tøy og gå ut når solen skinner. Langt verre er det når regnet høljer ned og det er 10 C. Da er sofa-milen drøy.
"Den følelsen" jeg får når ånden vinner over materien kan nesten ikke beskrives. Fantastisk deilig og friskt. Flott om høsten er det også. Så alt i alt - godt for kropp og sinn uansett vær og vind. God tur ut i høstmørke - kanskje du også finner ildfluer :-) 

 

ILDFLUENE TRIVES I LANGESKOGEN.

ILDFLUENE I LANGESKOGEN 

Tja kan du se hva dette er? Elisabeth og jeg var på tur i Langeskogen i går kveld. Mørkt,flott og stille og nesten bare oss trodde vi det skulle være. Men sånn ble det ikke.
Der var det mye action skal jeg si deg.
Ildfluer - et veldig skjeldent syn i Norge vil jeg påstå. I allefall på denne tiden av året i Langeskogen. Jeg er sikker på at det i allefall var minst 100 av dem. Alle med korte ben og tynne stemmer. De skulle helt sikkert på noe spennenede for de hadde med seg noen store ildfluer også, ganske mange faktisk og de forsvant rett opp i skogen, vi kunne verken se eller høre dem etter kort tid - men en liten flue uten lys stod igjen på parkeringsplassen. Han gråt og hadde glemt ildfluelyset sitt og ingen hadde et extra å låne ham, eller prøvde ham rett og slett å være noe han ikke var.? Kan hende han bare var en alminnelig flue? Hva vet jeg. Uansett - ham visste nok hva han gikk glipp av og at dette var hans eneste tjangse å få være med i ildfluegjengen.

Elisabeth og jeg nøt det deilige høstværet i stillheten og fikk gått våre 2 runder i godt tempo. Vi fikk spjæret stillheten ganske kjapt også. Det klarete vi helt alene - om dog en dempet samtale. Glemte helt å ta bilde - så her er vi på en av ganske mange turer til Ulriken denne høsten. Det var ikke mange ildfluer å se der oppe. Men mye annet fint å skue - både fra toppen og for kroppen.

RASPEBLOGG OG LANGESKOGEN

RASPEBLOGG OG TUR

I går skrev jeg om tomatsuppe og om  hvordan jeg lærte meg å lage det takket være Sølvi. Jeg sendte henne en sms og vips så hadde jeg oppskriften på telefonen min. Så kjapt, enkelt og skikkelig godt. I dag skal jeg til helt andre enden av skalaen og lage raspeballer slik min mormor lærte meg det da jeg var liten jente...og var ikke utlært før jeg ble voksen. Helt ærlig, er ennå ikke helt der. 

Mormoren min hadde ingen oppskrift skrevet ned noe sted - alle oppskrifter hadde hun i hode og alt hadde mål som: 

en neve - en håndfull - en klype - litt - nei det ser du - kjenn etter osv. Dette tok laaaang tid å lære.

I dag har jeg altså gjort det igjen - alltid like vanskelig å få raspeballene som de skal og som alltid ser de ikke i nærheten ut sånn min mormors gjorde. Jaja - de er i pannen, på kok - og snart på tallerknene vår. Og som alltid - forhåpentligvis smaker de akkurat slik de skal.

Dette ser ut som en grei oppskrift - jeg har min i hodet :-) 

Det som er så greit med sånn langkokt mat er at det blir tid til en tur ut i verden. I dag gikk jeg sammen med Eirik i Langeskogen. På Langegården var Kurt og Erna var ute og snuste i sølen. Det samme var hippi-hanen. Hest er best som pålegg mener nå jeg - men disse to har tydeligvis en annen misjon :-)