På vei opp trappene til fjellet???

Det var en deilig deilig dag  - og tenk snart er den over, men jeg er ikke liten mer og ligger ei og sover :-) 

Nei nå sitter jeg her og føler meg som er ordentlig sur kjerring. Ikke for det - jeg er ikke så enkel alltid :-) 

Jeg har lenge tenkt og kjent på at jeg ikke klarer så mye som jeg gjorde i vinter. Det har vært en berg - og dalbane av en vår og sommer. Kondisen min som jeg har kjempet så hardt for, forsvant like kjapt som sommeren i Bergen
...men, jeg har prøvd å trøste meg med at "easy come - easy go" eller omvendt. Så nå er jeg i gang igjen og kanskje kommer sommeren til høsten?

I dag trengte jeg litt tid for meg selv, så jeg bestemte meg for at dette var dagen jeg har gledet meg til. Endelig var det nok overskudd og ork til å gå og se på trappene som blir lagt oppover skaret på Ulriken.
Jeg skal innrømme uten å blunke at jeg var skeptisk til prosjektet da jeg fikk høre om det. 

Jeg har så langt hatt et elsk-hat forhold til stigningen opp men nå er det helt over. Jeg lurer sånn på hvem er det som har bestemt at disse trappene skal lages og hvorfor? Nå har fjellet lagt der noen millioner år og vi har klart å ta oss opp dit i all slags vær i alle årstider uten trapper.

Jeg foretrekker øverste del av bilde 1 og nederste del av bilde 2. Ren urørt natur.

Hjelpe og trøste meg for et trist syn. Ikke for det, arbeidet er nydelig - det samme er trappene men hvem i alle dager har bestemt at "bybanen" skal ha stopp på toppen av Ulriken? Vi trenger ikke å gjøre alt til et lavterskeltilbud.

Jeg har gått noen turer den ruten det siste året men etter i dag blir den nok ikke så mange flere. Jeg får finne meg nye løyper og fjell uten trapper. Skulle jeg ønske meg trapper kan jeg jo bare gå Stoltzen :-) 

8CDE7BCA-11CA-45DF-8086D08129114624-B6846ED2-6E5D-434D-94B7E46096C7E339

Istanbul, Eirik, Tine og jeg...

Vi er i gang med årets ferie :-)
Eirik har ønsket seg denne turen siden i fjor og det er ikke tvil om at det har "smittet" over på Tine og meg. Vi har gledet oss - lenge. 

Nydelig kveld i Istanbul på taket av Seven Hills Hotel. Drar du noen gang til denne byen - husk å gå hit. Det er en opplevelse på alle måter.

Nå er den er realitet. 

Her sitter vi etter 2 hektiske dager i Istanbul med så mange inntrykk og opplevelser at nå trenger vi bare bittelittegranne champagne på terrassen vår her på  skipet Celebrity Equinox. Her skal vi "bo" og sove de neste 7 døgnene og våkne opp på nye og ukjent steder.
Både Eirik og jeg har vært i Istanbul før - så vi har hatt en fantstisk opplevelse fordi vi igjen har opplevd denne byen sammen med Tine som ikke har vært her tidligere.

I går kveld tok Eirik Tine og meg med til en tak-restaurant, Seven Hills. Der hadde vi hadde en ganske unik opplevelse. 

Dette er en my måte å advare mot farer ved bruk av alkohol....

Alle verdens muslimer har i disse dager Ramadan, så ingen spising eller drikking mellom kl.06.00 - 21.00. Det bærer de preg av. Allerede på flyplassen barket to taxi sjåfører i hop over hvem som skulle ha æren av å kjøre oss.  Ikke rart etter å ha gått siden soloppgang uten vått eller tørt- eller for den saks skyld en røyk. røyner på da når temperaturen bikker 30 grader med litt god margin. Men altså: kvelden på Seven Hils: 

Er du noen gang i Istanbul nå du ikke gå glipp av å spise på denne restauranten.

Vi sitter og koser oss på Seven Hills og det begynner å fylles opp rundt bodene sånn rundt 19.30.
Kelnerne bærer inn frukt og salater. Ingen ved bordene rundt oss rører noe.
Kl.20.15 kommer kelnerne med vann og annen drikke som blir bestilt rundt bordene. Ingen rører noe.
Kl.20.45 øses det opp varm suppe til alle. Ingen rører noe. Suppen blir kald - ingen tvil om det. 

I løpet av denne stunden pågår en frenetisk røring i salaten og rastløs fikling med mobiltelefoner. Samtalekvaliteten er på et lavmål. Det er som å se en gjeng tenåringer hjemme. Ingen snakker sammen.
Så kommer det brød. Ingen rører stadig noe.
Solen går ned og vi regner med at nå skal de spise. Ingen rører noe.

Så, høres først rop ut fra tårnet i den Blå Moske...det blir nesten overdøvet av skjeer og kniver som treffer skåler og fat - det drikkes og spises i sånne mengder og i en fart jeg aldri har sett maken til. At det er mulig for små nette muslimsike damer å spise sånne mengder er meg fullstendig uforståelig. Men de gjør det - for, det er lenge til neste måltid. Et middels norsk julebord blir beskjedent i forhold. Har alltid visst om ramadan, men dette er første gang jeg har sett på nært hold hva det innebærer. Helt greit å slippe. Men en unik situasjon å bivåne.

 Foran Den Blå Moske 

Utenfor Hagia Sofia 

 

Inne i Hagia Sofia 

Megaturister ute og inne 

 Julepynt er julepynt uansett når og hvor :-) Fra Bazaren 

Sisternen - helt unikt i verden.

Etter å ha sett Hagia Sophia, Den Blå Moske; vært nede i Sisternen og vært en tur i Bazaren sitter vi og nyter vår champagne på Bospuros-stredet og venter på at skipet skal forlate havnen og ta oss med på nye eventyr. 

8CDE7BCA-11CA-45DF-8086D08129114624-B6846ED2-6E5D-434D-94B7E46096C7E339

Engler i hvitt eller også grønt....

Dette er en takk og hyllest til alle de flotte kvinner og menn som jobber i det norske helsevesenet. De siste 4 dagene har jeg vær innlagt på Haukeland Universitetssykehus. Der har jeg vært den kvinnelige hovedrolleinnehaveren i Jakten på Nyresteinen 4 eller noe sånt.

Her er jeg blitt mottatt både med husrom og hjerterom i 4 dager.

Statistene har vært mange og helt fantastiske. Alle disse menneskene som jobber døgnet rundt for å ta vare på oss når vi trenger det. De heter Ingvill, Camilla, Per Anders, Charlotte, Paul, Sunniva og mange, mange flere. 

I tillegg til alle pasientene er det mye papirarbeid som skal gjøres. Alt som er gjort i løpet av en dag skal formidles til neste skift.

De er der på ditt minste vink, de vet ofte hva du vil før du vet det selv. De trøster deg når du gråter, de mater deg, dusjer deg og følger deg på toalettet hvis du ikke klarer deg selv. De er en spesiell gjeng, har masse god humor og alltid en latter eller et smil på lur, i en hverdag fylt av alvorlige hendelser for mange. 

     

Her er inn lille tilmålte plass i dette Universet. Andre har Mercedes Cabriolet :-) 

Jeg har ikke grått av smerter på mange år men i går gjorde jeg det. Jeg ble trillet ned til Dagkirurgisk Avdeling for et lite inngrep. Sist jeg var der traff jeg sykepleier Ingvill.

Etter operasjonen kom reaksjonen. Jeg gråt slik jeg ikke har gjort på mange år.
Da sto Ingvill der ved sengen min og var bekymret for meg. Hun strøk meg over ryggen og trøstet meg som en unge da det sto på som verst. 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å takke spesielt henne men også alle de andre jeg har truffet på min vei i dette store egne Univers av et sykehus.

Jeg kan imidlertid love deg en ting - når og hvis du blir syk så skal du ikke være redd. Det står engler i hvitt eller grønt klar til å ta vare på deg, gjøre det de kan best for deg og ikke minst passe på og trøste deg når du trenger det :-) 

En ekstra STOR takk til alle som jobber på Dagkirurgisk Avdeling og Kirurgisk Klinikk Post 2 :-) Tusen takk for meg og all hjelp og omsorg dere har gitt meg :-)

8CDE7BCA-11CA-45DF-8086D08129114624-B6846ED2-6E5D-434D-94B7E46096C7E339

Jobb, meg og deg... Er jeg tilbake - eller ...sikkert ikke....

Dette handler om livet - sikkert mange andre enn jeg som opplever dette...

Sånn føler jeg meg for tiden.

Jeg er tilbake - men bare på en måte. Det har vært  og er en tøff tid. En tøff, lang og slitsom høst.vinter og vår for oss alle her hjemme. Jeg har vær mye og ganske alvorlig syk. Jeg har immunforsvar som en helsetrøye....Gått fra den ene ytterligheten til den andre.

Har det ikke vært brennkopper, 6 måneder med virus og Gud alene vet hvor mange antibiotika-kurer,  så har det vært nyrestein, benhinnebetennelse og betennelser andre sted i kroppen. Brukne tær. og ikke minst depresjon...you name it...I`ve got it, this year.

Jeg har hatt mange ulike karrierer i mitt liv.  Første retningen jeg valgte å ta, var å bli frisør. Et yrke jeg elsket - men jeg trengte etter hvert  større og andre utfordringer, så jeg forlot salongen. Jeg elsker stemningen og dynamikken hver gang jeg setter foten min innenfor en frisørsalongdør - her finnes utrolig mange flotte og kreative mennesker men en yrkesstolthet det står respekt av.

Jeg har jobbet som lærer i mange år. Jeg hadde noen års avbrekk der jeg jobbet som Cabin Crew. En fantastisk jobb med utrolig mange forskjellig og flotte mennesker. Ingen dager var like og det var heller ikke vi som jobbet der sammen. Allikevel kan jeg med hånden på hjertet si at det er den beste jobben jeg noensinne har hatt. Jeg har aldri lært så mye nytt av andre.  Her er mennesker med så mange ulike utdannelser, erfaringer og drømmer  - ikke i min villeste fantasi hadde jeg ventet meg det.

Jeg  har jobbet på en skole de siste 2 årene - men bare vært ansatt i vikariater. Det har vært i 100% stilling det siste året, en jobb jeg ikke har klart å utføre. Tidlig i høst traff jeg veggen med et smell. Jeg sliter ennå med etterdønningene og kommer til å gjøre det i lang tid fremover. Helsen genrelt har fått en en solid knekk.
Jeg har 15 års erfaring som lærer og for første gang i mitt liv har jeg blitt veiet og funnet for lett.
Jeg er ikke lenger kvalifisert til å jobbe i i skolen, heller ikke i barneskolen.
Jeg har ikke lenger en jobb å gå til. Litt rart men sånn er det.


Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om det hele - men en ting er jeg helt sikker på - jeg er ikke dyktig nok til å undervise i den norske skole. Jeg har ikke den rette fagkombinasjonen.  Forstå det den som vil. I jobben som lærer har jeg møtt på mange flott, engasjerte og flinke mennesker. Alle med masse kompetanse og erfaring. Og jeg vet at mange av dem har følt litt på den samme frustrasjonen som jeg. Å ikke få bruke kunnskapen og engasjementet ditt der du er god.

Etter 4.5 år på Høyskolen på Stord, Høgskulen i Agder, HIB g UiB er jeg ikke godt nok utdannet, eller skal jeg si feilutdannet?

Jeg har 90 studiepoeng i pedagogikk, 60 studiepoeng i historie, 60 studiepoeng i norsk. 30 studiepoeng i kunst og håndverk...og av alle ting 5 studie poeng i musikk...jeg kan ikke spille et instrument. Jeg skulle lære meg å spille gitar - det var så vanskelig å ha et piano på ryggen,
Hver gang jeg skulle øve sa Eirik :

Himmel, må du øve nå igjen. Jeg klandrer ham ikke.  Jeg ble ikke en god gitarist og derfor ikke en god musikklærer heller. Ikke for det - musikk er ikke min sterke side. Jeg synger bare på badet og litt på kjøkkenet...mest av alt nynner jeg musikken fra filmen Mission Impossible.

Men i min første jobb som lærer ble jeg satt til akkurat det - å undervise i musikk. Jeg gikk til min daværende overordnede og sa at jeg synes at å sette meg til å undervise barn i dette faget var et hån mot elevene....det gikk ikke hjem - så elevene måtte slite med meg og min udugelighet som "musiker" hele skoleåret. Det er jo ikke helt rettferdig det heller...

Gjennom alle mine år i skolen har jeg  undervist i engelsk. Jeg har ikke det som en del av min fagkrets, men det har aldri vært et problem, ikke før nå. Jeg har også undervist i KRLE, Mat og Helse, Matematikk og Gym. Men nå kan jeg ikke lenger gjøre det.

Så til alle dere som tenker at utdannelse på høyskole eller universitet er en lur ting.....hmmmmm...jeg lurer litt på om ikke et fagbrev er vel så bra, eller også å finne seg en jobb/karriere man trives med men hvor man nødvendigvis ikke trenger utdannelse. Vi må ikke alle ha lange teoretiske utdannelser - det virker  og føles jo sånn nå.
Vi trenger alle yrker. Mange tilegner seg ulike kvalifikasjoner gjennom å utføre jobben sin. Livets skole er også en utdannelse.
Gjør det  du har lyst til - ingen kan ta fra deg erfaringen og kunnskapen du tilegner deg gjennom livet. De kan gjere si at de ikke vil ha deg - men de kan ikke si at du ikke er kvalifisert. 

Uansett -lykke til med hva du velger. Jeg er 54 år og vet ennå ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor....Jeg anbefaler deg å finne din plass i yrkeslivet hvis du klarer. Husk at ingen utdannelse eller erfaring er bortkastet og at du alltid kan lære deg noe nytt. 

8CDE7BCA-11CA-45DF-8086D08129114624-B6846ED2-6E5D-434D-94B7E46096C7E339

Hukommelsen er en underlig ting.

Jeg sliter tidvis en del med hukommelsen. Det har jeg gjort en stund. Da har det hendt titt og ofte at det har gått en kule varmt for meg. Avtaler og viktige ting er ikke blitt gjort. Så, da vi skulle male veggene fant på jeg på noe lurt. Vi har malt deler av ene veggen på kjøkkenet med svart tavlemalingsfarge. Der skrives store og små ting og den blir ofte brukt av hele familien. Krittet kjøpte jeg på hobbybutikk.

Tavleveggen er i flittig bruk av oss alle :-) 

Jeg bruker selvfølgelig kalenderen på tlfen også...men så hender det som nå har hendt. Jeg glemte å skrive opp en viktig notis til meg selv. Heldigvis popper sånt opp av seg selv nå og da. Det gjorde det nå.

Jeg lovet å strikke en genser for en dame som så gjerne ville gi den til sin venninne. Hun strikker ikke selv så mye for tiden, men jeg tenker at det kommer hun til å gjøre etter hvert. I mellomtiden gjør jeg det for henne. Jeg har vært og kjøpt garn. Hun ønsket seg lyse klare farger. Hva synes du om disse fargene? Kanskje jeg skal prøve å følge et mønster denne gangen. Jeg vet ikke helt. Jeg er ikke så god på å følge mønster og lese bruksanvisninger. Regner med at jeg ikke er alene om det :-)

Dette er fargene jeg har valgt. Klare, fine og muntre synes jeg.

Nå kan arbeidet starte og jeg gleder meg. Første gang jeg har valgt sånne farger.Jeg lurer litt på om jeg kanskje skal bruke enda en farge, hvilken vet jeg ikke,
Jeg er litt sånn rød og svart type når jeg velger til meg selv.
Så nå skal jeg holde det jeg lovet, men i mitt egen tempo..så det kan ta litt tid før jeg innfrir løftet mitt. Ferdig blir det nok før eller senere. Det kan hende det blir senere fordi det ikke er til å stikke under en stol at jeg er det jeg kan kalle en periode-strikker. Nå er jeg inne i en periode - den kan vare kort eller lenge, det vet jeg heller ikke :-)
Så til alle dere som kjenner dere igjen og til dere som har strikketøyet som en naturlig forlengelse av armene :D 

 Ha en strålende strikke- eller helt vanlig dag  alle sammen :-) Nyt dagen :-)

8CDE7BCA-11CA-45DF-8086D08129114624-B6846ED2-6E5D-434D-94B7E46096C7E339

Strikking, baking og nye skisko. Det er jo Påske.

Vi er i den stille uken og da må jeg gjøre stille aktiviteter.  Jeg kom plutselig på at jeg hadde kjøpt nye "skisko" til denne Påsken. Jeg hadde jo strikket en genser som passet så fint men den har jeg jo gitt bort.
Når dagene nå skal tilbringer hjemme blir det vanskelig å få prøvd ut skoene på skiene mine. Det får vente litt til. Men så kom jeg på at :

Siden vi er hjemme kunne jeg jo prøve de nye skiskoen mine til en kjole jeg tilfeldigvis hadde hengende i skapet. Passer perfekt til den også ser jeg :-)

Strikking er en sånn aktivitet. Det er jeg ganske god til når jeg bare får tenkt meg om. og kommet i gang. Så etter å ha gitt bort den forrige genseren jeg strikket er jeg nå i gang med et nytt prosjekt. Om denne kommer til å passe gjenstår å se, men det er lov å håpe.

Ermene er snart ferdig. Det er bra fordi det er så sinnsykt  kjedelig når jeg ikke har mønster og glemmer å se etter hva jeg gjorde på første erme. Blir mye reversstrikking.

Å lage mat derimot er ikke noe jeg kan skryte på meg som en av mine stor ferdigheter. Joda, jeg kan det, men det blir aldri noen gourmet-kokk av meg. Jeg er alt for bortskjemt med god mat fordi Eirik er så flink.  Jeg trenger ikke, og har heller ingen interresse av å lære meg det :-)

Men, nå har det seg sånn at jeg fikk en ny oppskrift av en bekjent her før Påske. Den er så enkel at selv jeg kan klare å lage noe som er  spiselig ut av den. Så nå er testfasen i gang. Jeg lærer meg å lage kjappe, billige og sunne rundstykker. Jeg prøvde for første gang i går og responsen var overveldende....jaja...litt da...det er jo tross alt den stille uke :-)

Her er alt du trenger for å lage rundstykker :-)

4 egg blandes i en bolle med 1 stort beger Cottage Cheese, Mager eller ei. Det bestemmer du selv. Pisk blandingen med stavmikser. Tilsett 2 ts.bakepulver og bland alt godt. Da blir det en luftig masse. 

400 gr.Havregryn røres sammen med det andre i bollen, bruk bare en slikkepott til å røre blandingen sammen og vipps så har du alt klart. Du kan gjerne bruke små havregryn men ikke lettkokte.

Pass på at massen ikke blir for bløt. Du skal tenke at den nesten ser tørr ut. Da er den perfekt.

Har du lyst kan du sikkert tilsette till salt også.

Form rundstykkene med en skje. Disse er litt store. Du kan godt få ca 20 stk ut av blandingen. Mine ble litt store i dag.

Sett ovnene på 200C, varmluft og la rundstykkene stå i 20 minutter.

Da ser de sånn ut. De er knallgode og ferdig omtrent når du er ferdig i dusjen eller når kaffen er klar.

Lykke til med baking, strikking eller nye skisko. Klarer jeg å lære meg dette, så klarer du også . Bare sett i gang og prøv. Det er gøy!!
NB. Jeg må vel legge til at å bruke de nye skiskoene krever litt trening og balanse-ferdigheter :-)

RIKTIG GOD PÅSKE TIL DERE ALLE :-)

Og vinneren er 🐥🐥

I går bestemte jeg meg for å gi bort en genser som jeg hadde strikket til meg selv, fordi den ble så alt for stor til meg.  Lite ante jeg hva som ventet meg. Jeg er målløs, nesten. De som kjenner meg vet at det ikke skjer så ofte 😃

Jeg fikk en så overveldende respons st jeg skulle ønske jeg hadde hatt 1000 gensre å gi bort!! 

Sammen med overraskelsen over responsen kom spørsmålet: Hvodan skal jeg klare å trekke en av alle de som ville ha genseren. 

Heldigvis har jeg en datter, Sunniva, som studerer IT og sosiale medier. Så jeg har med god samvittighet overlatt et utrolig positivt problem til henne.

 

Her er hun i gang med den digitale trekningen av den heldige vinneren. 

Og den som nå har en pakke  på vei i posten er Eva Hagen fra Arendal 👏🏼😃

Jeg håper den kommer til nytte og blir mye brukt 😃 Så kjekt at noen ble glad for den.

Til alle dere som ikke vant denne gangen. Jeg kommer helt sikkert til å bomme på størrelsen igjen så lenge jeg ikke bruker oppskrifter. Så plutselig er jeg tilbake 😃

Riktig God Påske og tusen takk til dere alle sammen for at dere var med og deltok og delte 😃😃😃