Dette handler om livet - sikkert mange andre enn jeg som opplever dette...
Sånn føler jeg meg for tiden.
Jeg er tilbake - men bare på en måte. Det har vært og er en tøff tid. En tøff, lang og slitsom høst.vinter og vår for oss alle her hjemme. Jeg har vær mye og ganske alvorlig syk. Jeg har immunforsvar som en helsetrøye....Gått fra den ene ytterligheten til den andre.
Sånn føler jeg meg for tiden.
Har det ikke vært brennkopper, 6 måneder med virus og Gud alene vet hvor mange antibiotika-kurer, så har det vært nyrestein, benhinnebetennelse og betennelser andre sted i kroppen. Brukne tær. og ikke minst depresjon...you name it...I`ve got it, this year.
Jeg har hatt mange ulike karrierer i mitt liv. Første retningen jeg valgte å ta, var å bli frisør. Et yrke jeg elsket - men jeg trengte etter hvert større og andre utfordringer, så jeg forlot salongen. Jeg elsker stemningen og dynamikken hver gang jeg setter foten min innenfor en frisørsalongdør - her finnes utrolig mange flotte og kreative mennesker men en yrkesstolthet det står respekt av.
Jeg har jobbet som lærer i mange år. Jeg hadde noen års avbrekk der jeg jobbet som Cabin Crew. En fantastisk jobb med utrolig mange forskjellig og flotte mennesker. Ingen dager var like og det var heller ikke vi som jobbet der sammen. Allikevel kan jeg med hånden på hjertet si at det er den beste jobben jeg noensinne har hatt. Jeg har aldri lært så mye nytt av andre. Her er mennesker med så mange ulike utdannelser, erfaringer og drømmer - ikke i min villeste fantasi hadde jeg ventet meg det.
Jeg har jobbet på en skole de siste 2 årene - men bare vært ansatt i vikariater. Det har vært i 100% stilling det siste året, en jobb jeg ikke har klart å utføre. Tidlig i høst traff jeg veggen med et smell. Jeg sliter ennå med etterdønningene og kommer til å gjøre det i lang tid fremover. Helsen genrelt har fått en en solid knekk.
Jeg har 15 års erfaring som lærer og for første gang i mitt liv har jeg blitt veiet og funnet for lett.
Jeg er ikke lenger kvalifisert til å jobbe i i skolen, heller ikke i barneskolen.
Jeg har ikke lenger en jobb å gå til. Litt rart men sånn er det.
Jeg vet ikke helt hva jeg skal tenke om det hele - men en ting er jeg helt sikker på - jeg er ikke dyktig nok til å undervise i den norske skole. Jeg har ikke den rette fagkombinasjonen. Forstå det den som vil. I jobben som lærer har jeg møtt på mange flott, engasjerte og flinke mennesker. Alle med masse kompetanse og erfaring. Og jeg vet at mange av dem har følt litt på den samme frustrasjonen som jeg. Å ikke få bruke kunnskapen og engasjementet ditt der du er god.
Etter 4.5 år på Høyskolen på Stord, Høgskulen i Agder, HIB g UiB er jeg ikke godt nok utdannet, eller skal jeg si feilutdannet?
Jeg har 90 studiepoeng i pedagogikk, 60 studiepoeng i historie, 60 studiepoeng i norsk. 30 studiepoeng i kunst og håndverk...og av alle ting 5 studie poeng i musikk...jeg kan ikke spille et instrument. Jeg skulle lære meg å spille gitar - det var så vanskelig å ha et piano på ryggen,
Hver gang jeg skulle øve sa Eirik :
Himmel, må du øve nå igjen. Jeg klandrer ham ikke. Jeg ble ikke en god gitarist og derfor ikke en god musikklærer heller. Ikke for det - musikk er ikke min sterke side. Jeg synger bare på badet og litt på kjøkkenet...mest av alt nynner jeg musikken fra filmen Mission Impossible.
Men i min første jobb som lærer ble jeg satt til akkurat det - å undervise i musikk. Jeg gikk til min daværende overordnede og sa at jeg synes at å sette meg til å undervise barn i dette faget var et hån mot elevene....det gikk ikke hjem - så elevene måtte slite med meg og min udugelighet som "musiker" hele skoleåret. Det er jo ikke helt rettferdig det heller...
Gjennom alle mine år i skolen har jeg undervist i engelsk. Jeg har ikke det som en del av min fagkrets, men det har aldri vært et problem, ikke før nå. Jeg har også undervist i KRLE, Mat og Helse, Matematikk og Gym. Men nå kan jeg ikke lenger gjøre det.
Så til alle dere som tenker at utdannelse på høyskole eller universitet er en lur ting.....hmmmmm...jeg lurer litt på om ikke et fagbrev er vel så bra, eller også å finne seg en jobb/karriere man trives med men hvor man nødvendigvis ikke trenger utdannelse. Vi må ikke alle ha lange teoretiske utdannelser - det virker og føles jo sånn nå.
Vi trenger alle yrker. Mange tilegner seg ulike kvalifikasjoner gjennom å utføre jobben sin. Livets skole er også en utdannelse.
Gjør det du har lyst til - ingen kan ta fra deg erfaringen og kunnskapen du tilegner deg gjennom livet. De kan gjere si at de ikke vil ha deg - men de kan ikke si at du ikke er kvalifisert.
Uansett -lykke til med hva du velger. Jeg er 54 år og vet ennå ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor....Jeg anbefaler deg å finne din plass i yrkeslivet hvis du klarer. Husk at ingen utdannelse eller erfaring er bortkastet og at du alltid kan lære deg noe nytt.
8CDE7BCA-11CA-45DF-8086D08129114624-B6846ED2-6E5D-434D-94B7E46096C7E339
