Det var en deilig deilig dag - og tenk snart er den over, men jeg er ikke liten mer og ligger ei og sover :-)
Nei nå sitter jeg her og føler meg som er ordentlig sur kjerring. Ikke for det - jeg er ikke så enkel alltid :-)
Jeg har lenge tenkt og kjent på at jeg ikke klarer så mye som jeg gjorde i vinter. Det har vært en berg - og dalbane av en vår og sommer. Kondisen min som jeg har kjempet så hardt for, forsvant like kjapt som sommeren i Bergen
...men, jeg har prøvd å trøste meg med at "easy come - easy go" eller omvendt. Så nå er jeg i gang igjen og kanskje kommer sommeren til høsten?
I dag trengte jeg litt tid for meg selv, så jeg bestemte meg for at dette var dagen jeg har gledet meg til. Endelig var det nok overskudd og ork til å gå og se på trappene som blir lagt oppover skaret på Ulriken.
Jeg skal innrømme uten å blunke at jeg var skeptisk til prosjektet da jeg fikk høre om det.
Jeg har så langt hatt et elsk-hat forhold til stigningen opp men nå er det helt over. Jeg lurer sånn på hvem er det som har bestemt at disse trappene skal lages og hvorfor? Nå har fjellet lagt der noen millioner år og vi har klart å ta oss opp dit i all slags vær i alle årstider uten trapper.
Jeg foretrekker øverste del av bilde 1 og nederste del av bilde 2. Ren urørt natur.
Hjelpe og trøste meg for et trist syn. Ikke for det, arbeidet er nydelig - det samme er trappene men hvem i alle dager har bestemt at "bybanen" skal ha stopp på toppen av Ulriken? Vi trenger ikke å gjøre alt til et lavterskeltilbud.
Jeg har gått noen turer den ruten det siste året men etter i dag blir den nok ikke så mange flere. Jeg får finne meg nye løyper og fjell uten trapper. Skulle jeg ønske meg trapper kan jeg jo bare gå Stoltzen :-)
8CDE7BCA-11CA-45DF-8086D08129114624-B6846ED2-6E5D-434D-94B7E46096C7E339
