En dag i en Grethe Roedikers liv :-)

Jeg er et matvrak. Jeg har kunnet spise nesten alt som har kommer i min vei av mat, gjennom livet så langt.
Jeg liker det meste og Eirik er sinnsykt flink til å lage mat. Jeg elsker å spise alt det spennende og gode han lager til oss. Han er en oppfinnsom kokk og kan trylle frem de lekreste rette på kjøkkenet. Det har lenge betydd mye smør og fløte i maten. Ingen kan si at ikke det hever smaken på maten. Men, at det går an å gjøre ting annerledes er det heller ikke tvil om. Han har vært flink til å endre denne vanen.
Men nå, nå må jeg altså innse at jeg ikke kan holde på sånn lenger. Sunnhet er tingen - 5 om dagen...ja mye.....

Kan det bli mye kjedeligere enn dette????

Noen sa "overgangsalder" høyt til meg for noen år siden og vips på hadde jeg lagt på meg en 10 - 12 kg. Det er ingen trøst i at jeg ikke er alene som opplever det.
Jeg tror jeg ble så vettskremt av å høre ordet, at jeg brått stoppet å røyke, og vips så hadde jeg lagt på meg en 10 - 12 kg til. Legg merke til her at jeg har stoppet å røyke, ikke sluttet....
Disse ekstra kiloene bærer jeg nå rundt på og føler meg ganske så ulykkelig for det. Så nå etter jul, etter å ha sett flere i min nærhet klare å ta tak i problemet, tenkte jeg at dette måtte da jeg også kunne klare gjøre noe med. I alle fall hvis jeg skal være fornøyd med meg selv og orke å "bære" meg videre gjennom resten av livet uten for store belastingsskader pga vekt.  Kommer skadene i stedenfor av trening, ja da er det en annen ting, da er det greit.....
Derfor har jeg har meldt meg på Grethe Roede kurs. Hver tirsdag skal jeg først veies kl.17.40. Så  setter deltakerne og kurs-dama seg i ring og så skal dama snakke om ulike tema  hver uke. Jeg synes ikke det er spesielt klart hvilket tema/emne hun snakker om. Det som kommer klart frem er hvem som har tatt av hvor mye hver uke. Så skal alle snakke om seg selv. Det blir veldig liten tid til de siste i ringen...der sitter alltid jeg, uansett hvor jeg setter meg....

Jeg meldte meg på kurs fordi jeg tror jeg er som en alkoholiker bare i forhold til mat. Jeg trenger noen å ringe til og å snakke med. Hva andre opplever av problemer og utfordringer inntresserer ikke meg. Det er hva jeg erfarer som er viktig. Jeg finner dette konseptet litt underlig og ikke helt min greie.

Alt som skal spises skal også veies i ett bankende kjør.  Jeg sliter fortsatt, nesten mer nå enn før, for nå synes jeg at jeg spiser mer enn noen sinne. Jeg får dårlig samvittighet hvis ikke alt jeg spiser stemmer på grammet med hva det skal veie.
Og ikke minst skal det telles kalorier på alt mulig.
Kosthold-score er noe annet som skal måles. Kursdama sier alt over  5 -6 på skalaen er bra. Når man kan få 10 - så er det 10 som er bra. Ingenting annet. Så jeg sliter noe inn i skogen for å nå målet hver dag.
Det skal regnes ut lengde x høyde x bredde x vekt på tvers ned til minst mulig kalori.....i forhold til kvosienten av fettinnhold og protein eller kalsium eller knørr eller hva det nå alt er og heter.
Det hele begynner allerede å gå meg på nervene - jeg har nå, etter snaue 3 uker på kurs fått et kjærlighet/hatforhold til kjøkken-vekten. Overlever vekten de neste 5 ukene...tja - det gjenstår å se....

Noe annet er såkalte "kosemerker" - HVA FANDEN ER DET????
Jeg forstår ikke hvordan jeg skal får disse "kosemerker". I følge siden jeg setter inn alle navn og data på maten jeg spiser, får jeg ikke kosemerker. 

HVA GJØR JEG GALT????

Hvorfor får ikke jeg drikke 1/2 liter vin i uken eller spise litt sjokolade hver dag??? Kan noen svare meg på det, kanskje???

Dette er det nærmeste jeg kommer kos - cottage-cheese, frukt. og litt lettbrus...

Nei, jeg tenker jeg får holde ut de siste 5 ukene også og bare håpe og satse på at jeg også kan klare dette. Det er jo så mange som gjør det. Jeg kan jo ikke være dårligere enn mengder av nordmenn som i følge Grethe Roedes nettsider og den kulørte presse har stor suksess og glede av kursene. Dyrt er det også - så noe godt må det vel komme ut av det hele, eller gjør det det ?? Skulle jeg ha shoppet for pengene i stedenfor??  Jaja, uansett - nå får det får det briste eller bære. Bare tiden kan vise hvordan dette ender :-)

Frokost. Det er viktig å komme i gang tidlig med spisingen sånn at man får tid og plass til å spise at man skal. 

Lunch - her er det bare å velg og vrake av pålegg. Så lenge alt blir veid og satt inn i kaloritabellen. Helv...den og vekten styrer mye av livet nå for tiden. Jeg blir fullstendig opphengt i å få 10 på kost-skår hver dag.

Dette er min dårlige samvittighet og forbannelsen min. Det står at man skal få "kosemerker" som kan brukes til litt sjokolade hver dag, eller en 1/2 liter vin i helgen. Nå har jeg holdt på i snart 3 uker og tabellen sier at jeg ikke har kose-merker..ikke et eneste ett. Jeg hater tabellen intenst og synes det er urettferdig!!!!

Jeg har i grunnen gått litt fra mat-glede til mat-vrede. Men som alle vet - ondt skal med ondt fordrives ;-) Hold ud - hold ud :-)

Im in it to win it :-)

Så glad for at jeg kan leve som jeg gjør :-)

Jeg har ikke skrevet på en stund nå. Jeg er inne i en litt tøff periode. Når jeg har det sånn - ja da går jeg.  Jeg går og går, så langt denne uken har jeg gått nesten 8 mil i rimelig greit tempo. Det er jeg stolt av.
Nå når dagene er kalde, korte og klare er det deilig å varme seg på flotte bilder fra Sri Lanka. Og så litt til :-)

Petter lekte mye med guttene i vannet. Jeg har aldri sett barn så trygg i vannet som disse 2.

Jonah teller, han er 1,5 år...1 - 2 - 3, det glitrer i øynene mens han venter et lite øyeblikk på at Petter skal slippe ham :-) 

 

 Jonah og Emilian er som fisker i vannet. Her er det ikke mye redsel å spore.

Jonah nyter livet både over og under vann. Samme med Emilian.

Sol, sommervarme, vann og strand er byttet ut med nye Icebug tursko, is og kulde. Men det som er sikkert er at alt har sin sjarm. Jeg har hatt noen fantastiske turer i det fine været sammen med gode venner.

Disse skoene kan anbefales på det varmeste hvis du har tenkt deg ut på tur på isete underlang og du ikke vil bruke brodder.

 Lise, Anne Kristin og jeg hadde en nydelig tur i Hordnesskogen. Det går ikke an en annet å smile i så flotte solfylte omgivelser med gode, spreke, flotte venninner!!!!

Anne og jeg har hatt mang en fin tur i Hordnesskogen. Som Anne sa i dag: Nei jeg har time 10.30 hos psykologen min i Hordnesskogen, så jeg har ikke tid for etter 12.00.  Det er så sant som det er sagt. I alle fall for meg.

Vinterens Roede-bok ser jo fin ut. Jeg har fått utdelt div.materiell men har problemer med å lese en del av det. Sinnsykt små bokstaver...og jeg har nye linser ..

Sist men ikke minst - jeg har begynt på Grete Roede kurs. Tropper opp hver tirsdag med friskt mot - og håper på det beste :-) Håper det er like lett som å gå. Foreløpig veier jeg alt jeg spiser og holder på å bli tussete i hodet. Roede-dama har sagt det blir bedre når jeg har holdt på en stund...ja myyyyye,,,,tenker nå jeg ;-)

Jeg lengter til varmen igjen. Varm dere på dette i kulden.

 Litt kult selvportrett. fra Anadandapura.    Nydelige lokale drakter - klar for opptog i Galle.

Vi er hjemme igjen og det er litt av en overgang. Alle sier ; Borte bra men hjemme best. Akkurat nå er jeg litt usikker. Jeg tror egentlig at jeg er bygget for varme. Det er så sinnsykt kaldt her, 40 C forskjell er akkurat det jeg trenger for forkjølelsen. Da er det godt å ha dette å se tilbake på.

Selveste sjefen over alle chefer skal avgårde for a inspisere det pågående arbeidet. Han har planlagt nyttårsfesten på stranden i 3 måneder.

 Her bygges kulisser til nyttårsfeiring. Alt er tima og tilrettelagt som Egon Olsen så kjekt sier.

Stig mente at dette er noe å sende til NSB - bittelittegranne feilparkert. Her skal maten setter til kvelden.

 Stranden fylles litt etter litt. Det er flott og uverkelig på sammen til.

Det var minst 100  mennesker i arbeid i den steikende solen. Jeg synes litt synd på dem. Men for en fantastisk jobb de gjorde.

Stranden ble sakte men sikkert fylt med bord og stoler dekoret med røde og blå sløyfer.

Resultatet ble fantastisk. Stemningen var magisk. Bilder av annet enn maten ble umulig å ta på kvelden. Jeg har ikke godt nok kamera.

Unn deg et øyeblikk å bare nyt synet av all denne maten.

Jeg har aldri i mitt liv sett så mye flott mat og delikat mat.

 

 Mye på bordene er ting jeg ikke aner hva er - det var gøy å smake og ikke minst er det bare så godt å se på.

 100 kokker har vært i sving i dagesvis for å forberede maten som ble servert. Dette er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.

 Dog skal det fremheves at toget ikke var spiselig, bare kulisser. Takk min skaper for det...

 Her kan jeg si til mitt forsvar at det er mindre kalorier i amerikanske kaker slik som denne Red Velvet og i frukt. Det som er enda bedre er at frukten skjuler vaniljekremen i bunnen av formen...da teller den ikke :-) 

  

 Himmelske smaker servert i små glass. Alt utenom glassene var spiselig.

Rundt den ene toget stod alle disse kakene og dessertene og sinnsykt mange flere. Vanskelig å ta bilde av alt, så her er et skjønnsomt utvalg. 

 Det var nesten sånn at jeg glemte å spise og bare ville se på alt dette lekkeriet....men jeg tok meg i det....prisen blir høy, det vet jeg nå...

Kaloriene står i kø og det gjorde jeg også. Ikke fordi det var kø rundt bordene men fordi jeg gikk for å forsyne meg gang på gang på gang. Og bare for å se. Jeg ble ikke lei av å se på all denne vakre maten. 

 Jeg hadde med Emilian en tur rundt dessertbordet - han ville ha et stykke av kaken, på den andre siden. Det fikk han :D

Hvis noen av dere lurer på hva dette har ført til for min egen del, så kan jeg informere dere om at jeg har meldt meg på Grethe Roede kurs. Jeg begynte i går. Så nå er det bare å følge med videre. Her skal det slankes og forsakes i stor skala, tror jeg, som straff for at jeg faktisk forsynte meg med mange av disse delikatessene ;-)