Istanbul, Eirik, Tine og jeg...

Vi er i gang med årets ferie :-)
Eirik har ønsket seg denne turen siden i fjor og det er ikke tvil om at det har "smittet" over på Tine og meg. Vi har gledet oss - lenge. 

Nydelig kveld i Istanbul på taket av Seven Hills Hotel. Drar du noen gang til denne byen - husk å gå hit. Det er en opplevelse på alle måter.

Nå er den er realitet. 

Her sitter vi etter 2 hektiske dager i Istanbul med så mange inntrykk og opplevelser at nå trenger vi bare bittelittegranne champagne på terrassen vår her på  skipet Celebrity Equinox. Her skal vi "bo" og sove de neste 7 døgnene og våkne opp på nye og ukjent steder.
Både Eirik og jeg har vært i Istanbul før - så vi har hatt en fantstisk opplevelse fordi vi igjen har opplevd denne byen sammen med Tine som ikke har vært her tidligere.

I går kveld tok Eirik Tine og meg med til en tak-restaurant, Seven Hills. Der hadde vi hadde en ganske unik opplevelse. 

Dette er en my måte å advare mot farer ved bruk av alkohol....

Alle verdens muslimer har i disse dager Ramadan, så ingen spising eller drikking mellom kl.06.00 - 21.00. Det bærer de preg av. Allerede på flyplassen barket to taxi sjåfører i hop over hvem som skulle ha æren av å kjøre oss.  Ikke rart etter å ha gått siden soloppgang uten vått eller tørt- eller for den saks skyld en røyk. røyner på da når temperaturen bikker 30 grader med litt god margin. Men altså: kvelden på Seven Hils: 

Er du noen gang i Istanbul nå du ikke gå glipp av å spise på denne restauranten.

Vi sitter og koser oss på Seven Hills og det begynner å fylles opp rundt bodene sånn rundt 19.30.
Kelnerne bærer inn frukt og salater. Ingen ved bordene rundt oss rører noe.
Kl.20.15 kommer kelnerne med vann og annen drikke som blir bestilt rundt bordene. Ingen rører noe.
Kl.20.45 øses det opp varm suppe til alle. Ingen rører noe. Suppen blir kald - ingen tvil om det. 

I løpet av denne stunden pågår en frenetisk røring i salaten og rastløs fikling med mobiltelefoner. Samtalekvaliteten er på et lavmål. Det er som å se en gjeng tenåringer hjemme. Ingen snakker sammen.
Så kommer det brød. Ingen rører stadig noe.
Solen går ned og vi regner med at nå skal de spise. Ingen rører noe.

Så, høres først rop ut fra tårnet i den Blå Moske...det blir nesten overdøvet av skjeer og kniver som treffer skåler og fat - det drikkes og spises i sånne mengder og i en fart jeg aldri har sett maken til. At det er mulig for små nette muslimsike damer å spise sånne mengder er meg fullstendig uforståelig. Men de gjør det - for, det er lenge til neste måltid. Et middels norsk julebord blir beskjedent i forhold. Har alltid visst om ramadan, men dette er første gang jeg har sett på nært hold hva det innebærer. Helt greit å slippe. Men en unik situasjon å bivåne.

 Foran Den Blå Moske 

Utenfor Hagia Sofia 

 

Inne i Hagia Sofia 

Megaturister ute og inne 

 Julepynt er julepynt uansett når og hvor :-) Fra Bazaren 

Sisternen - helt unikt i verden.

Etter å ha sett Hagia Sophia, Den Blå Moske; vært nede i Sisternen og vært en tur i Bazaren sitter vi og nyter vår champagne på Bospuros-stredet og venter på at skipet skal forlate havnen og ta oss med på nye eventyr. 

8CDE7BCA-11CA-45DF-8086D08129114624-B6846ED2-6E5D-434D-94B7E46096C7E339

Engler i hvitt eller også grønt....

Dette er en takk og hyllest til alle de flotte kvinner og menn som jobber i det norske helsevesenet. De siste 4 dagene har jeg vær innlagt på Haukeland Universitetssykehus. Der har jeg vært den kvinnelige hovedrolleinnehaveren i Jakten på Nyresteinen 4 eller noe sånt.

Her er jeg blitt mottatt både med husrom og hjerterom i 4 dager.

Statistene har vært mange og helt fantastiske. Alle disse menneskene som jobber døgnet rundt for å ta vare på oss når vi trenger det. De heter Ingvill, Camilla, Per Anders, Charlotte, Paul, Sunniva og mange, mange flere. 

I tillegg til alle pasientene er det mye papirarbeid som skal gjøres. Alt som er gjort i løpet av en dag skal formidles til neste skift.

De er der på ditt minste vink, de vet ofte hva du vil før du vet det selv. De trøster deg når du gråter, de mater deg, dusjer deg og følger deg på toalettet hvis du ikke klarer deg selv. De er en spesiell gjeng, har masse god humor og alltid en latter eller et smil på lur, i en hverdag fylt av alvorlige hendelser for mange. 

     

Her er inn lille tilmålte plass i dette Universet. Andre har Mercedes Cabriolet :-) 

Jeg har ikke grått av smerter på mange år men i går gjorde jeg det. Jeg ble trillet ned til Dagkirurgisk Avdeling for et lite inngrep. Sist jeg var der traff jeg sykepleier Ingvill.

Etter operasjonen kom reaksjonen. Jeg gråt slik jeg ikke har gjort på mange år.
Da sto Ingvill der ved sengen min og var bekymret for meg. Hun strøk meg over ryggen og trøstet meg som en unge da det sto på som verst. 

Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre for å takke spesielt henne men også alle de andre jeg har truffet på min vei i dette store egne Univers av et sykehus.

Jeg kan imidlertid love deg en ting - når og hvis du blir syk så skal du ikke være redd. Det står engler i hvitt eller grønt klar til å ta vare på deg, gjøre det de kan best for deg og ikke minst passe på og trøste deg når du trenger det :-) 

En ekstra STOR takk til alle som jobber på Dagkirurgisk Avdeling og Kirurgisk Klinikk Post 2 :-) Tusen takk for meg og all hjelp og omsorg dere har gitt meg :-)

8CDE7BCA-11CA-45DF-8086D08129114624-B6846ED2-6E5D-434D-94B7E46096C7E339