ILDFLUENE TRIVES I LANGESKOGEN.

ILDFLUENE I LANGESKOGEN 

Tja kan du se hva dette er? Elisabeth og jeg var på tur i Langeskogen i går kveld. Mørkt,flott og stille og nesten bare oss trodde vi det skulle være. Men sånn ble det ikke.
Der var det mye action skal jeg si deg.
Ildfluer - et veldig skjeldent syn i Norge vil jeg påstå. I allefall på denne tiden av året i Langeskogen. Jeg er sikker på at det i allefall var minst 100 av dem. Alle med korte ben og tynne stemmer. De skulle helt sikkert på noe spennenede for de hadde med seg noen store ildfluer også, ganske mange faktisk og de forsvant rett opp i skogen, vi kunne verken se eller høre dem etter kort tid - men en liten flue uten lys stod igjen på parkeringsplassen. Han gråt og hadde glemt ildfluelyset sitt og ingen hadde et extra å låne ham, eller prøvde ham rett og slett å være noe han ikke var.? Kan hende han bare var en alminnelig flue? Hva vet jeg. Uansett - ham visste nok hva han gikk glipp av og at dette var hans eneste tjangse å få være med i ildfluegjengen.

Elisabeth og jeg nøt det deilige høstværet i stillheten og fikk gått våre 2 runder i godt tempo. Vi fikk spjæret stillheten ganske kjapt også. Det klarete vi helt alene - om dog en dempet samtale. Glemte helt å ta bilde - så her er vi på en av ganske mange turer til Ulriken denne høsten. Det var ikke mange ildfluer å se der oppe. Men mye annet fint å skue - både fra toppen og for kroppen.